Slik slutter du å snuse!

Etter å ha brukt store deler av ferien på å syke meg opp til å slutte å snuse, nærmet det seg endelig deadline. Det er jo faktisk sånn at når du ser frem til en ting lenge nok, gleder man seg jo nesten uansett hva det er til. Jeg har ihvertfall vært krystallklar på at jeg skal slutte å snuse. Jeg har forsøkt å slutte å røyke en del ganger i mitt liv, jeg har til og med lest "Endelig ikke røyker" av Allan Carr hele 3 ganger, hvor jeg faktisk sluttet 3 ganger å røyke, men det tok jo da bare 5 uker før jeg var på'n igjen.

Det skjedde faktisk i ferien også nå, at jeg begynte som smått å røyke igjen. Jeg tenkte at det ikke var så farlig i og med at jeg skulle slutte å snuse uansett, og røyken er det jo for såvidt lett å kvitte seg med (i forhold). Jeg har kalkulert med at jeg bruker et sted mellom 15.000,- og 20.000,- i året på å snuse. Og for meg er det relativt mye penger, ihvertfall penger jeg mye heller kunne brukt på andre ting. Jeg kunne f.eks. tatt MC lappen, jeg kunne kjøpt nye vinduer til huset, bil nr. 2 osv osv. Listen over hva man kunne kastet bort 20.000,- på er lang, og at pengene skal kun gå på kunstig stimuli via blodårene og til hjernen er faktisk langt nede på den listen.

Jeg har begynt å bevege meg mer nå. Jeg har syklet eller gått nesten hver dag siden jeg begynte på jobb igjen. Men snuslysten har dessverre ikke dempet seg selv, som jeg kanskje hadde håpet.

Uansett, mandag 4. august var min aller første snusfrie dag på 15 år. Jeg visste den kom til å bli hard, men jeg gledet meg enormt til å bli kvitt en av mine laster. Til å bli FRI. Fri for ting man må gjøre som man egentlig ikke har lyst til. Det hele begynte ganske bra. Jeg våknet opp ca 05:30 som jeg pleier, og jeg spratt opp til en forandring, og leste nettavisene mens jeg spiste frokost. Fortsatt ikke noe snus-sug. Bra! Jeg hoppet på sykkelen og da jeg kom frem til jobben en halv time senere var det fortsatt ikke noe akutt sug. Selv om jeg kjente det murret. Selve nikotinsuget er jo ikke akkurat fysisk vondt, det kjennes mere ut som sult eller dårlig samvittighet. Nå kl nærmet seg 10 kjente jeg virkelig suget komme, humøret dalte, og blodet kjentes som om det kokte i årene. Jeg holdt ut gjennom lunchen, men følte meg svimmel og surrete. Dessverre er det forferdelig mange på jobb som snuser og jeg bestemte meg for å utsette prøvelsen til litt senere.. Hvorfor må det være så forferdelig vanskelig å slutte med nikotin??? Jeg skal fortsatt slutte, og jeg har kun en kvart boks igjen før jeg går tom. Jeg føler meg sterk i øyeblikket (ja jeg snuser nå) men jeg er sikker på at jeg skal klare å slutte engang.

Frank